I Teheran

Fra 6. november: Vi har akkurat syklet inn i Teheran sentrum og funnet hotell. Det gikk fint, men selvfølgelig heftig trafikk. I går snødde det i Karaj, men i dag var det kaldt, fint vær.

Pa turen Qasvin - Karaj ble vi kjent med to syklister fra Teheran. De syklet Teheran - Istanbul - Teheran og var snart hjemme igjen. De ordnet solid lunsj til oss og var veldig hyggelige. Etter lunsjen fikk vi enormt mange tilbud om ekstra mat fra folk som stoppet bilene sine. En religiøs markering over to døgn endte med utdeling av gratis mat som folk ville gi videre til oss.

Mindre hyggelig var det med 15 villhunder halsende etter oss og en pasasjer som ville rive oss over ende i fart.

Etter 2-3 uker i fjellene i Armenia og Iran, ble formen spesielt bra langs Det Kaspiske hav da vi var lavere enn havets overflate. Selv turen bratt opp i høyfjellet igjen med mye motvind var helt grei (HP ikke enig i det siste). Er det høydeeffekten som slår så positivt ut spesielt når en kommer så ekstremt lavt særlig på folk litt opp i åra (inntak er det iallfall ikke, te er det sterkeste vi har fått i oss her i Iran)? Vil det bli ytterliggere effekt og superkomp med lengre tid og hvile i høyden her i Teheran? Kanskje vil vi bruke bare 1 uke og ikke 2 som planlagt på de tusen km i India, og hva skal vi eventuelt bruke den ekstra tida til? Her er det mange idrettsfaglige spørsmål som må være noe å ta tak i for ekspertisen på Re vgs. 

Oppsummering Iran: Det hyggeligste landet hittil å være turist i. Flere tusen har vinket, stoppet biler for å prate, gitt oss noe å spise, gitt oss losji, spurt om e-postadresse, telefonnummer, osv. Totalt to av disse har vært jenter/damer.
Det er mye fine fjell i Iran. Mange spesielle opplevelser har vi hatt. Vil bare nevne en nå: I den andre byen vi overnattet, var det enorm byggevirksomhet og søle ute og inne. Vi lurte veldig, men fikk vite etterpå at det for 2 år siden hadde vært et kraftig jordsjelv i byen, hvor det meste ble ødelagt.